Historien bak Celsius
Det moderne temperaturmålesystemet, også kjent som Celcius, ble utviklet på 1700-tallet av den svenske vitenskapsmannen Anders Celsius. Han var en respektabel astronomin og fysiker ved Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm, hvor han arbeidet med å måle temperaturer ved hjelp av en apparat som kaltes “termometer”. I 1742 prøvde Celsius å finne et slikt system for å sammenligne og klassifisere ulike temperaturer. Han publiserte sine resultater i en artikkel under tittelen «Observations of the Weather», hvor han beskrev hvordan temperaturen kunne måles ved hjelp av en termometer.
Begrepet “Celsius”
Celsius-systemet ble tidligere kjent som «Reaumur system» etter her den franske vitenskapsmannen René Antoine Ferchault de Réaumur, som også hadde utviklet et temperaturmålesystem rundt samme tid. Men Celsius-systemet vant til slutt frem og ble det internasjonalt aksepterte standard for måling av temperaturer. I dag er begrepet “Celsius” brukt på norsk i sammenheng med dette systemet, selv om det egentlige navnet er etter Anders Celsius.
Hvordan Celsius fungerer
Temperaturen uttrykkes normalt i grader celcius (°C), og en temperatur på 0 °C regnes som detselvsammenhengende punkt. I andre ord har vannet sin smelte- og kokepunkt begge ved 0 °C. Dermed har Celsius-systemet følgende definisjon for temperaturskalaen:
- 0 °C – Vanns smeltepunkt
- 100 °C – Vannets kokepunkt
Temperaturmålinger tas vanligvis i en av disse punktene, og så kan man måle temperaturen ved å bestemme hvor mange grader over eller under dette punktet den gjenstående temperatur er. For eksempel, hvis det er 25 °C utenfor, betyr det at temperaturen er fire grader over nøytralpunktet.
Typer og variasjoner
Selv om Celsius-systemet har blitt internasjonalt akseptert som standard, finnes det forskjeller mellom forskjellige land og regioner i hvordan man måler temperatur. For eksempel er Fahrenheit-gradene (°F) fortsatt vanlig i noen deler av USA, mens andre land bruker Kelvin-skalaen (K). De to sistnevnte er nærmest tilsvarende hverandre når det gjelder måling av temperatur.
Celsius-systemets anvendelser
Det Celsius-skalerte systemet har en lang rekke praktiske anvendelsesser. Det brukes innenfor astronomi, geofysikk, biologi, klinisk praksis og mange andre fagområder hvor måling av temperatur er relevant.
- Astronomi: Temperaturer i stjerner, planeter og galakser kan måles ved hjelp av ulike metoder.
- Geofysikk: Temperaturen på jordens overflate, innenfor kratre eller under bakken kan være viktig å undersøke.
- Biologi: Vekst- og utviklingsprosesser hos dyr og planter er ofte temperaturavhengige.
- Klinisk praksis: Målinger av mennesker og andre levende organismer i kroppens inre miljø kan være nødvendig for å fastslå helsestilstand.
Fordelene med Celsius-systemet
Celsius-systemets fordeler består blant annet av følgende aspekter:
- Enhetlig målesystem: Forskere og praktikere på forskjellige fagområder kan sammenligne sine data uten å ha problemer ved overgang mellom ulike enheter.
- Praktisk tilpassing : Målinger er lette å tolke, selv for nye brukere.
Begrensningene i Celsius-systemet
I tillegg til dens mange fordeler finnes det noen begrensninger i bruken av Celsius-system:
- Limitytter: Nøytralpunktets definisjon (0 °C) er utpekt som en idealitet og kan ha ulike verdi for forskjellige materiale, for eksempel vann eller metall. I praksis har det bare noen få materialer noen betydningfulle temperaturmål.
Anvendelse av Celsius i hverdagen
Celsius-systemets bruksområde strekker seg langt ut over ulike fagområder, men også innenfor den almenne offentligheten. I norsk dagligliv har det vært vanlig å bruke temperaturen på flere måter:
- Veir : Temperaturen tas for å vise hvor varmt eller kaldt det er ute.
- Kjøkken: Måling av temperatur brukes til matlavning og andre oppgaver i hjemmet.
Slutsats
Det Celsius-skalerte systemet har blitt internasjonalt anerkent som den beste måten å måle temperaturen på. Siste år har det vært etablerd flere enheter, der enkelte land fremdeles bruker andre temperaturgradenheter enn selv hva de bruke Celsius-systemet.
Det norske samfunnet er også blitt påvirket av dette, men innenfor noen få år skal norske myndigheter være fullstendig i overensstemmelse med internasjonale standarder.